Bakgrunn:
Tradisjonell kosmologi - gravitasjonen råderTradisjonelle og rådende teorier om universet regner gravitasjonskraften som den dominerende strukturerende kraft. Gravitasjonskreftene er relativt svake og svekkes med kvadratet av avstanden. For å forklare observasjonene (slik som rotasjonshastigheten på de ytterste stjernene i en galakse, eller mengden av gamma og røntgenstråling,) matematisk i denne modellen trengs nesten uendelig store "masser" slik som "sorte hull" og eksotiske ideer om "mørk materie", "nøytronstjerner" og "antigravitasjon". En går ut fra at er elektrisk nøytralt, fordi en hevder at "elektriske ladninger utligner hverandre over lengre avstander". Men er det virkelig slik? Finnes det en enklere løsning?
Nytt paradigme: Universet er elektrisk
En ny forståelese av universet er i emming. Universet er ikke elektrisk nøytralt. Alle vet at mye av materten i universet er elekrisk ladet. Slike ladede elementærpartikler kalles "plasma", og slike "ladede gasser" oppfører seg ganske forskjellig fra nøytrale gasser og elementer. Vitenskapen om dette kalles plasmafysikk. De elektromagnetiske kreftene, kreftene mellom negative og potitive ladninger, er ufattelig mye sterkere enn gravitasjonskreftene. Observasjonene tyder på at universet er drevet elektrisk ved at galaksene og galaksehopene står i et ufattelig kraftig spenningsfelt som en ikke kjenner kilden til eller utstrekkningen av. Dette spenningsfeltet, og strømmene og utladningene som genereres, får galaksene og stjernene til å lyse på samme måte som ett lysstoffrør lyser når strømmen skrus på. Vi ser ikke strømmen direkte, men kan måle de tilhørende magnetfeltene. Slik står jorden også i et elektrisk spenningsfelt som kortsluttes til tider, f.eks ved lynnedslag. Nordlys er også et eksempel på "synlig plasma". Nordmannen Kristian Birkeland forsket på nordlys og la grunnlaget for forståelsen av at universets elektriske egenskaper. Elektriske utladninger lager lett "arr" - når du setter støpselet inn i stikkontakten kommer et lysglimt, en elektrisk utladning. Lysbuen ioniserer noe av overflaten og kan danne et lite arr. Elektriske utladninger mellom himmellegemer, planeter, måner, asteroider og kometer har skapt de karakteristiske kratrene samt andre spesielle overflatestrukturer vi kan ovservere.
|
|