Elektrouniverset.no

Introduksjon

 

Plasma kosmologi

Hensikten med dette nettstedet er å gi en introduksjon til det kommende Elektro-plasma Universet paradigmet, og studere nærmere hvordan denne forståelsen av universet forklarer vitenskapelige observasjoner.

Konvensjonell vitenskap ser stort sett på universet som elektrisk nøytralt og rent mekanisk; et sted hvor den svake gravitasjonskraften råder. Plasma-kosmologien anerkjenner universets elektrodynamiske natur. Gravitasjonskrefetene og bevegelse/moment er IKKE de eneste kreftene i spill.

Vitenskapens historie er full av kontrovers, og det er viktig å huske at situasjonen i dag ikke er mye forskjellig.

 

Hva er plasma?

Plasma er den fjerde grunntilstanden til materie. Det er forskjellig fra faste stoffer, væsker og gasser i det at dets atomer er delt i frittflytende "negative" elektroner og "positive" ioner (et atom som har mister noen av sine elektroner). Noen ganger blir det omtalt som "ionisert gass".

I grunnskolen lærer en vanligvis bare om tre elementærtilstander til atomene, og når plasma ikke nevnes, blir det lagt lite vekt på det. Det vil bli klart senere hvorfor plasma egentlig fortjener den fremste plassen.

Begrepet "plasma" er lånt fra blod-plasma for å beskrive noe om dets nesten livaktige karakter og selv-organiserende egenskaper.

Plasma kan til tider utstråle lys når det eksiteres av elektriske og magnetiske felter. Nordlys er et spektaktulært eksempel på dette fenomenet.

 

Hvor er det?

Plasma er nesten over alt. Minst nittini prosent av det kjente universet er materie i plasmatilstand. Solen er en gigantisk ball av plasma.

Plasmaet i univeset består fullstendig av ioner og elektroner, og er derfor svært energirikt, eller "varmt". Kun når det er avkjølt dannes de grunntilstandene vi er kjent med her på jorden: faste stoffer, væsker og gasser.

Fordi plasma forblir elektrisk ladet i verdensrommet, er det mer påvirket av elektromagnetiske krefter enn av gravitasjonen. Faktisk har universet, som man en gang betraktet som for det meste tomt, vist seg å være nær sagt levende av plasma. En har oppdaget store flommer av ladede partikler med utstrekkning hundretusenvis av lysår gjennom rommet mellom stjernene.

Den mest kjente varianten av elektriske plasma her på jorden er neonlys og lysstoffrør, fjernsynsskjermer og røntgenapparater. Lynnedslag er også varianter av plasma.

 

Noen egenskaper og oppførsler til plasma

Plasma er en utmerket leder av elektrisitet. På grunn av dets fritt-flytende elektroner er de ledende egenskapene mye bedre enn for eksempel kopper og gull.

På grunn av dets interaksjon med elektromagnetisme fremviser plasma en kompleksitet i struktur som overgår de andre grunntilstandende, gasser, væsker og solide stoffer. Plasma har en tendens til å forme seg til oppdelte cellestrukturer og til filamenter.

Disse strukturene oppstår på grunn av det fakta at en ladet partikkelstrømning (eller strøm) produserer en ring av magnetiske felt omkring seg og skviser plasmaet inn i tråder, slik en kan se både i kosmisk om mer lokalisert skala. Bildet til høyre viser en vanlig plasma-lampe slik en kan kjøpe i butikk.

 

Vanlige misforståelser

Mens man i konvensjonell astronomi kartlegger magnetisme blir elektriske spenning og strøm oversett og glemt på den misforståtte bakgrunn av at en mener de ikke har noen betydning i universet.

På grunn av denne grunntesen om elektromagnetismens ubetydelighet har astrofysikere en tendens til å snakke i unnvikende fraser. "Elektron regn" eller "skyer av ionisert gass" er kun to eksempler. Fra et konvensjonelt synspunk er disse termene kanskje lettere å forstå enn egenskapene til de mer "eteriske" plasma. Men disse termede er likevel forvirrende og feilaktige. I virkeligheten snakker vi om elektrodynamiske fenomener.

Det er viktig å forstå at de gravitasjonsbaserte modellene ble til før romferder og dagens kraftige teleskoper. På den tid ble vår galakse, Melkeveien, betraktet å utgjøre hele universet ... óg være elektrisk steril. I stedet for å forsøke å presse det vi nå observerer inn i de gamle modellene, gir plasmakosmologien innsikt som respekterer de tidligere fremskritt, men er ikke begrenset av de. Vitenskapelige teorier skal være mulige å falsifisere. Vinenskapen utvikler seg.

 

Plasmaets rolle i universet

Plasma-kosmologien har beveget seg forbi hypoteser og analyser. Det er noen problemer når det gjelder den tredje delen, eksperiment på i universell skala. Men det faktum at oppførselen til plasma er høyst skalerbar, samt superdatamaskiner, har gjort det mulig å modellere plasma oppførsel i galaktisk skala, kun ved å bruke noen enkle formler.

Disse modellene er i overenstemmelse med virkeligheten. Big Bang kosmologien derimot feiler når det gjelder å forklare "klumpetheten" og de streng-strukturene vi ser.

Plasma kosmologien er ikke avhengig av abstrakte matematiske modeller, eller et stadig økende spekter av eksotiske hypoteser slik som "mørk materie" og "mørk energi".

 

 

"En ny vitenskapelig sannhet triumferer ikke ved å overbevise sine motstandere og få dem til å se lyset, men heller fordi motstanderne til slutt dør og en ny generasjon vokser frem som er kjent med den" Max Planck

 

 

 

NORDLYS:Foto: Bjørn Jørgensen
www.arcticphoto.no

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Websjef/design: A.O.Bjørkavåg 2005