Elektrouniverset.no


Credit: NASA/JPL, Alpine Valley from Lunar Orbiter 5


Credit: Ed Bondarenko, Telstra Labs, Melbourne, Australia: high-powered
discharge across a glass plate

Hva kan det ellers være?

Sprekkene på Månen blir kalt riller. Noen forskere trodde først at det var erosjonskanaler etter flytende vann fordi de er så like kanalene på Jorden de fleste tror ble erodert av flytende vann fordi vann fortsatt renner i dem, og hva annet kunne det være? Denne kjeden av feilaktige antagelser ble brutt av oppdagelsen av at det ikke er eller mest sannsynlig aldri har vært vann på månen.
Noen andre forskere lagde et andre teorikjede. De tenkte at rillene var lavarør hvor takene har kollapset fordi noen av dem hadde avløp fra krater som disse forskerne trodde var vulkaner. Senere ble forskerne mer overbeviste om at kraterne var hull i måneoverflaten skapt av meteor og asteroidenedslag. Denne teorien kunne derimot ikke knekke den andre teorien, for selv om det la igjen hypotesen om rørene hvor taket hadde kollapset uten en lavastrøm, hva annet kunne rillene være?
Nå lager noen forskere et tredje teorikjede at rillene virkelig er riller, at overflaten har blitt trykt opp av lamademninger. De mener å ha funnet bevis for hevelser, sprekking og fall i oppdagelsen av uregelrett magnetisme langs noen av rillene, fordi hva ellers kunne den uregelrette magnetismen være.

Noen forskere er, som alle skulle vært, skeptiske til dette. Empiriske bevis beviser ingenting fordi de kun beviser at effekten som blir veloverveid kan resultere fra den angivelige grunnen, men de beviser ikke at det kunne være noe annet, selv om forfalskninger er endelige. Den skeptiske vil se etter forfalskninger og den eventyrlystne vil se etter nye formodninger til å svare på dette spørsmålet “hva annet kan det være”, men bare et lite antall av disse eventyrlystne forskerne vil følge spørsmålet hele tilbake til det første tankekjedet og lure på om kanalene på Jorda, de som ennå har vann i seg, også kan være tegn på nye formodninger.

Falsifiseringen av de mange tankerekker er lett tilgjengelig. Rillene har ingen spor av flom ut fra dem. Intet  vifteformet delta av materie fra vannerosjon, ingen lavamasser fra utbrudd. De har ingen masser inne fra et kollapset lavatak.

De har ingen konstante kryss-seksjonerte områder, dype der det er smalt og grunnere der det er bredt, som kanaler har lagt igjen med flytende væske; men deres kryss-seksjonerte områder er det motsatte, de har konstant bredde med varierende dybde. De har ikke alltid en konstant nedoverbakke retning, og av og til driver de oppover også. De har ofte en mer buktete kanal rennende langs sentrene deres, og denne mer buktete kanalen kan degenerere til et kraterkjede. De kan ha en slags demning lagd av materiale som er blitt pisket opp langs deres kanter. De kan stoppe brått og begynne på nytt lenger vekk. De har sjelden side elver, eller har aldri side elver som passer til deres størrelser.
En annen hva-annet-kan-det-være formodning er at de er kanaler skjært ut av overflate interplanetariske plasma utladninger. Lyn kanaler har karakteristikker som matcher disse som forfalsker og de som bekrefter hypotesen om flytende væske og fall i sprekker. Hvor lynnedslag kom fra og når er en annen historie. Men deres overføring kan ha latt Månen bli som den er i dag, en krater og sprekkfull klode som ikke passer inn i noen av de offentlige hypotesene. Forskere insisterer da på å sette punktum bak ordene “hva annet kan det være."

- Øystein Sanden -

http://www.thunderbolts.info/tpod/2004/arch/040901rille.htm

 

 

Websjef/design: A.O.Bjørkavåg 2005