Fjellene på Io
Mongibello Mons, til venstre på dette bildet, er en skarp rygg så høy at den ville vært blant de høyeste fjellene på Jorda hvis det befant seg her. Eksistensen av fjell som dette representerer et mysterie for tradisjonelle astronomer.
Io er det mest vulkanske aktive himmellegeme i solsystemet. Denne aktiviteten skal bli forårsaket av tidevannskrefter fra Jupiter og dens andre store måner. Etter å ha produsert så mange raskt-forandrene og noen ganger bevegende vulkaner, må Io være nærmest smeltet. Temperaturene i de aktive regionene var høyere enn Galileos varmesensorer kunne måle, mye varmere enn noen annen vulkan på Jorda! Men fjellrygger som Mongibello Mons’ trenger en stiv skorpe for ikke å kollapse.
Sett fra det elektromagnetiske univers paradigmet er vulkanene på Io drevet av elektriske lysbuer med krafteforskjeller mellom Io og “plasmalakenet” (magnetosfæren) som påvirker Jupiter. Frigivningskanalenene er veldig små, men svært varme! Io smelter ikke mellom de. Fjellene som står igjen etter at lysbuene har smeltet og kuttet seg sin vei rundt dem, blir opprettholdt av en kald og robust berggrunn.
