Merkur

Merkur er Solens nærmeste planet og den nest minste. Merkur er mindre i diameter en Jupitermånen Ganymedes og Saturnmånen Titan, men mer massiv.
Fakta om Merkur:

        omløp   : 57,910,000 km (0.38 AU) fra Solen
        diameter: 4,880 km
        masse   : 3.30e23 kg

Planeten fikk antagelig navnet sitt fordi den beveger seg så fort over himmelen.
Merkur har vært kjent minst siden sumerernes tid (3. årtusen f.Kr.). Den ble gitt to navn av grekerne: Apollo som morgenstjerne, og Hermes som aftenstjerne. Greske astronomer visste likevel at de to navnene refererte til samme himmellegeme. Heraklit mente til og med at Merkur og Venus gikk i bane rundt Solen, ikke Jorden.

Merkur har bare blitt besøket av ett romfartøy; Mariner 10. Mariner 10 passerte Merkur tre ganger i 1973 og 1974. Bare 45% av overflaten ble kartlagt, men avstanden til Solen er dessverre for kort til at den kan bli avbildet av Hubble-teleskopet uten å skade instrumentene.

Rotasjon

Inntil 1962 trodde man at "dagen" (rotasjonstiden) på Merkur var like lang som "året" (omløpstiden), noe som skulle tilsi at den samme siden alltid vendte mot Solen. Dette ble motbevist ved hjelp av såkalte doppler-radar-observasjoner. Vi vet nå at Merkur roterer tre ganger i løpet av to av sine år.
Dette, sammen med Merkurbanens eksentrisitet, ville forårsake noen underlige effekter for hvis du stod på Merkurs overflate. Ved noen breddegrader ville du se Solen stå opp og sakte bli større og større mens den nærmet seg senit (punktet rett over hodet ditt). I senit ville Solen stanse opp, gå i motsatt retning en kort stund for så å gjøre en ny stopp. Til slutt ville den krype sakte mot horisonten igjen mens den ble mindre og mindre. Imens ville stjernene bevege seg tre ganger så fort over himmmelen som Solen! Observatører andre steder på Merkur ville se andre, men tilsvarende merkelige bevegelser.

Egenskaper

Temperaturvariasjonene på Merkur er de mest ekstreme i solsystemet, de skifter mellom 90 og 700 Kelvin. Temperaturen på Venus er riktignok litt høyere, men den er til gjengjeld svært stabil.
Merkurs indre domineres av en stor jernkjerne med en radius som varierer mellom 1800 og 1900 km. De ytre "skallet" av silikater (tilsvarende Jordens mantel og skorpe) er bare 500-600 km tykk. Vi antar at deler av kjernen er i flytende form.

Merkur er ganske lik Månen: Overflaten er full av kratere og meget gammel, og den har ingen platdrift. På den annen side har Merkur mye større middeltetthet. Merkur er det nest mest kompakte av de store legemene i solsystemet, bare forbigått av Jorden. Faktisk er Jordens tetthet delvis forårsaket av gravitasjonen; hadde det ikke vært for dette, ville Merkur har større tetthet enn Jorden. Dette tyder på at Merkurs tette jernkjerne er relativt større enn Jordens, den omfatter antagelig store deler av planeten som sådan.

Merkur har faktisk atmosfære; den er svært tynn og består av atomer som er revet løs fra overflaten av solvinden. Fordi Merkur er så varm, flykter disse atomene raskt ut i rommet. Til forskjell fra atmosfærene på Jorden og Venus, blir Merkurs atmosfære stadig fornyet.

I tillegg til det kraterbelagte terrenget har Merkur store områder med ganske jevn overflate. Noen er kanskje resultatet av gammel vulkansk aktivitet, mens andre kan skyldes avsetning av oppvirvlet materiale etter nedslag.

En ny analyse av Mariner-data har produsert foreløbige bevis for nylig vulkansk aktivitet på Merkur, men vi trenger likevel mer data for å bekrefte dette. Utrolig nok har radarobservasjoner av Merkurs nordpol (et område som ikke ble kartlagt av Mariner 10) påvist spor av vann-is i de beskyttende skyggene i enkelte kratere!

Merkur har et svakt magnetfelt. Merkur har ingen kjente måner.

Merkur er ofte synlig gjennom en alminnelig prismekikkert, eller til og med det blotte øye. Den er dessverre svært nær Solen og er derfor vanskelig å se på kveldshimmelen. Mike Harveys planetkart viser Merkurs (og de andre planetenes) himmelposisjon til enhver tid. Mer detaljerte og tilpassede kart kan lages med egnet programvare, som for eksempel Starry Night.

Besøkenede sonder:

Mariner 10:

Mariner 10 nådde planeten i februar 1974. Kameraene vendte seg mot Merkur den 29. mars 1974 og begynte og ta 4000 bilder. Bildene var urklare til og begynne med, men etter hvert ble bildene bedre og bedre.
Mariner 10 er til nå den eneste sonden som har besøkt Merkur.

Merkurs solside.

---- Øystein J. Sanden ----