Solsystemets varmeste plasma?
Data fra Voyager 2 viser at det innenfor Saturns magnetosfære er en ring med plasma med de høyeste temperaturene som hittil er observert i solsystemet. Ett av instrumentene om bord registrerte temperaturer på mellom 300 og 550 millioner grader celsius da romsonden passerte gjennom en tynn, smultringformet gass-sky som strekker seg fra om lag 275 000 km til 725 000 km over Saturns skydekke. Skyen er mest konsentrert nær banene til satelittene Dione og Rhea, og strekker seg lengre fra planeten på dag enn på nattsiden.
Temperaturene i skyen er hundre ganger større enn de i solas korona, og omtrent det dobbelte av de det samme instrumentet målte i en plasmasky rundt Jupiter. Ved Saturn er imidlertid tettheten av ioner og elektroner så liten, bare 1000 per kubikkmeter, at instrumentet bare såvidt kunne registrere dem. Den lave tettheten var også årsaken til at romsonden ikke ble overoppvarmet eller brant opp på grunn av de høye temperaturene.
Dette høyenergetiske plasmaet representerer en markert endring fra de omgivelsene Pioneer 11 og Voyager 1 så rundt Saturn. Instrumentene på disse sondene «så» et forholdsvis kaldt plasma med temperaturer på «bare» noen millioner grader, men med tettheter tusen ganger større enn da Voyager 2 passerte. Under Voyager 2 sin passering, så det ut til at Saturns magnetosfære varierte vilt i både form og utstrekning. Sist Voyager 2 registrerte Saturns magnetosfære var den mer enn 5,2 millioner kilometer fra planeten, noe som er over det dobbelte av det man hadde ventet. Slike drastiske endringer i planetmagnetosfærer og plasmaene de inneholder, forbauser partikkelfysikerne. Det er mulig at Saturn passerte gjennom de ytterste delene av Jupiters «magnethale» da Voyager 2 passerte Saturn i august 1981. Dette kan vise seg å være til god hjelp når man skal forklare hvorfor grensene for Saturns magnetosfære beveger seg så sterkt, men forskerne leter fremdeles etter en tilfredsstillende mekanisme som kan forklare oppvarmingen av plasmaet.
KILDE: http://www.romfart.no/NOR/Artikler/S/1982/19820312.shtml
