Elektrouniverset.no

Uranus


Uranus er den syvende planeten fra Solen og den tredje største (i diameter). Den er diametralt større enn Neptun, men mindre massiv.
Fakta om Uranus:

         omløp:    2,870,990,000 km (19.218 AU) fra Solen
        diameter: 51,118 km (ved ekvator)
        masse:    8.683e25 kg

Navnet

Uranus er den eldste av de greske himmelgudene, den tidligste "overguden". Uranus var Gaias sønn og partner, far til Kronos (Saturn), Kyklopene og Titanene (som var de olympiske gudenes forgjengere).
Uranus, den første av planetene oppdaget i nyere tid, ble oppdaget av William Herchel mens han lette med teleskopet sitt den 13. mars 1781. Den var faktisk blitt observert menge ganger tidligere, men det ble antatt at den var en stjerne (første nedtegnelse var i 1690 av John Flamsteed, som katalogiserte den som 34 Tauri). Herschel kalte planeten "the Georgium Sidus" (den georgianske planeten) for å hedre sin beskytter, kong George III av England. Andre kalte planeten "Herschel". Navnet "Uranus" ble først foreslått av Bode for å beholde tradisjonen med den klassiske mytologien, men det ble ikke brukt i stor grad før i 1850.

 

Voyager

Uranus er blitt besøkt av bare en romsonde; Voyager den 24. januar 1986.
Uranus' atmosfære består av omtrent 83% hydrogen, 15% helium og 2% metan.
Uranus' blå farge kommer av at det røde lyset absorberes av metan i de øvre atmosfærelagene. Det finnes muligens fargerike bånd som på Jupiter, men disse skjules i så fall av de overliggende metanlagene.

 

Ringer, måner og magnetfelt

Uranus har også ringer. Som Jupiters er de svært mørke, som Saturns er de sammensatt av nokså store partikler (opptil ti meter i diameter) i tillegg til støv og grus. Det er 11 kjente ringer, den lyseste kalles "Epsilon-ringen". Ringene rundt Uranus var de første som ble oppdaget etter Saturns, som har vært kjent i århundrer. Oppdagelsen var av stor betydning fordi vi med dette forstod at ringer er et vanlig fenomen, og ikke noe enestående for Saturn.


Voyager 2 oppdaget 10 små måner i tillegg til de fem vi allerede visste om. Høyst sannsynlig er det flere små satellitter innimellom ringene.


Uranus' magnetfelt skiller seg ut ved at det ikke er sentrert på sentrum av planeten. I tillegg heller det nesten 60° i forhold til rotasjonsaksen. Antagelig er feltet generert av bevegelser i et ledende materiale ved relativt korte dybder.


Uranus er noen ganger synlig med det blotte øye på svært stjerneklare netter; og kan være enkel å se med prismekikkert - hvis du vet nøyaktig hvor du skal lete. Gjennom et lite teleskop kan du se Uranus som en liten skive.

Uranus (Foto: NSSDC)

 

---- Øystein J. Sanden ----

 

 

Websjef/design: A.O.Bjørkavåg 2005