Venus

Venus er den andre planeten regnet fra Sola, og den sjette største.
Fakta om Venus:

         omløp:    108,200,000 km (0.72 AU) fra Solen
        diameter: 12,103.6 km
        masse:    4.869e24 kg

Venus har vært kjent siden forhistorisk tid. Det er det mest lyssterke legemet på himmelen nest etter Solen og Månen. Som med Merkur trodde man at Venus var to forskjellige objekter; Eosphorus som morgenstjerne og Hesperus som aftenstjerne. De greske astronomene visste likevel bedre.
Siden Venus er en av de nedre planetene, utviser den faser når den observeres fra Jorden. Galileos observasjoner av dette fenomenet var viktig bevis til fordel for Copernicus teori om et heliosentrisk solsystem.

Romsonder

Det første fartøyet som besøkte Venus var Mariner 2 i 1962. Den har siden blitt besøkt av mange andre sonder, mer enn tyve alt i alt. Blant disse var Pioneer Venusog den russiske Venera 7(det første fartøyet som landet på en annen planet). Venerareturnerte de aller første bildene av overflaten (til venstre). Den amerikanske Magellan har produsert detaljerte kart over Venusoverflaten ved hjelp av radar (over).

Søsterplanet?

Venus blir noen ganger beskrevet som Jordens søsterplanet. På noen måter er de nemlig veldig like:

Venus er bare litt mindre enn Jorden (95% av Jordens diameter, 80% av Jordens masse).
Begge har få kratere. som tyder på relativt unge overflater.
Tetthet og kjemisk sammensetning er ganske like.

På grunn av disse likhetene var det mange som trodde at det kanskje kunne være liv under det tette skylaget på Venus. Dessverre har mer detaljerte studier vist at Venus og Jorden er svært ulike på en rekke viktige områder.

I de øvre atmosfærelagene blåser det kraftige vinder (350 km/t), mens vindene ved overflaten er langsomme - bare noen få km/t.

Venus hadde en gang antagelig store vannmasser, som Jorden, men dette har kokt vekk. Venus er i disse dager ganske tørr. Jorden ville ha gått samme skjebne i møte hvis den hadde vært litt nærmere Solen. Vi kan lære mye om Jorden ved å forstå hvorfor den i utgangspunktet like Venus utviklet seg så annerledes.

Data fra romsonden Magellans radarinstrumenter viser at store deler av overflaten er dekket av lavastrømmer. Det er flere store vulkaner (lik vulkanene på Hawaii eller Olympus Mons på Mars), som Sif Mons (til høyre). Nyere funn tyder på at det stadig er vulkansk aktivitet på Venus, men bare på enkelte steder. Geologisk sett har det vært relativt rolig i noen hundre millioner år nå.
Det er ingen små kratere på Venus. Det ser ut til at små meteoroider brenner opp i den tette atmosfæren før de når overflaten. Kraterne på Venus ser ut til å oppstå i flokk, som indikerer at de store meteoroidene som virkelig klarer seg gjennom atmosfæren vanligvis stykkes opp i mindre biter før de lander.

De eldste deler av Venus' overflate ser ut til å være omtrent 800 millioner år gamle. Høy vulkansk aktivitet på den tiden må ha visket ut den tidligere overflaten, inkludert gamle kratere.
Venus har ikke noe magnetfelt, kanskje på grunn av den langsomme rotasjonen.

Venus har ingen måner.

Venus er vanligvis synlig med det blotte øye. Den blir noen ganger (feilaktig) omtalt som "morgenstjernen" eller "aftenstjernen". Mike Harveys planetkart viser Venus' (og de andre planetenes) himmelposisjon til enhver tid. Mer detaljerte og tilpassede kart kan lages med egnet programvare, som for eksempel Starry Night.

Besøkende sonder:

Mariner 2: Mariner 2 var den første sonden som passerte Venus. Sonden ble skutt opp 27. august 1962 og kom frem i desember.

Venera 7: Venera 7 som ble skutt opp 17. august 1970 var den første sonden som landet uskadd på en annen planet.

Pioneer Venus 1 og 2:
Pioneer Venus 1 og 2 fløy til Venus i 1978.
Pioneer Venus 1 ble den første sonden som kartla Venus med radar og Pioneer Venus 2 hadde med seg 4 landingssonder som landet på Venus.

Vega:
De to Vega-fartøyene ble skutt opp i 1984.
I juni 1985 slapp begge ned hver sin landingssonde for og analysere jordsmonnet

---- Øystein J. Sanden ----